Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

nærleik

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

nærleik

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -leik

Tyding og bruk

  1. område som ligg nær
    Døme
    • her i nærleiken;
    • bygda ligg i nærleiken av Bodø
  2. det å vere personleg nær;
    Døme
    • gje barna nærleik og tryggleik;
    • han er redd for nærleik

nærkontakt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. nær, personleg kontakt
    Døme
    • vere i nærkontakt med kundane;
    • ho har nærkontakt med dyra på garden;
    • artisten fekk nærkontakt med publikum
  2. kroppsleg nærleik
    Døme
    • unngå nærkontakt med den sjuke;
    • kome i nærkontakt med fienden

kjømd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å kome;

Faste uttrykk

  • i kjømda
    i vente
    • det er endringar i kjømda

fysisk

adjektiv

Opphav

av gresk physikos; jamfør fysikk

Tyding og bruk

  1. som gjeld fysikk (1)
    Døme
    • fysisk laboratorium;
    • fysiske forsøk
  2. som gjeld eller samsvarer med naturen og naturlovene
    Døme
    • fysiske lover;
    • fysiske forhold avgjer plantevoksteren
  3. som kan oppfattast med sansane
    Døme
    • vere fysisk til stades;
    • møte ei fysisk hindring;
    • fysiske omgjevnader;
    • føretrekkje fysiske møte framfor digitale
  4. som gjeld menneskekroppen og kroppsfunksjonane;
    Døme
    • fysisk avstand;
    • fysisk nærleik;
    • ha god fysisk helse;
    • fysiske og psykiske påkjenningar;
    • vere i god fysisk form;
    • bruke fysisk makt;
    • ha glede av fysisk aktivitet;
    • flatlus spreier seg gjennom nær fysisk kontakt
    • brukt som adverb
      • kome saman fysisk;
      • arbeidet er fysisk krevjande

Faste uttrykk

  • fysisk arbeid
    kroppsarbeid
    • var det hardt fysisk arbeid som sleit henne ut?
  • fysisk fostring
    trening, oppbygging av kroppen
    • mange foreldre passar på at ungane deira får fysisk fostring
  • fysisk geografi
    lære om form på og utvikling av landjorda eller om naturtilhøve på jorda i det heile
  • fysisk person
    i jus: person i vanleg forstand;
    til skilnad frå juridisk person
  • fysisk umogleg
    imot naturlovene;
    plent uråd
    • det er fysisk umogleg å gå bakover i tid og endre på det som har skjedd

bakkekontakt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. kontakt med, nærleik (ned) til bakken
    Døme
    • han ville ikkje bu høgare oppe enn at han hadde bakkekontakt
  2. i overført tyding: det å halde seg orientert om det som skjer blant folk flest
    Døme
    • mange politikarar blir skulda for ikkje å ha skikkeleg bakkekontakt