Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
23 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

nomen

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘navn’

Betydning og bruk

i grammatikk: fellesbetegnelse for substantiv og adjektiv, også brukt om andre ord som bøyes i kjønn, tall og kasus
Artikkelside

nominalbøyning, nominalbøying

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bøying av nomen
Artikkelside

nominal 2

adjektiv

Opphav

fra latin; jamfør nomen

Betydning og bruk

i grammatikk: som fungerer som et nomen;
som danner et nomen
Eksempel
  • et nominalt setningsledd;
  • nominale suffikser
Artikkelside

nomenklatur

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av nomen ‘navn’ og calare ‘kalle sammen’

Betydning og bruk

fortegnelse over navn og spesialuttrykk innenfor et fag, en vitenskap eller lignende;
jamfør terminologi
Artikkelside

akkusativ

substantiv hankjønn

Uttale

akusˊsativ

Opphav

av latin (casus) accusativus ‘klage(kasus)'; basert på en feiltolking av gresk (ptosis) aitiatike ‘den påvirkede kasusen’

Betydning og bruk

kasus (1 som viser at et nomen er direkte objekt i en setning eller er styrt av visse preposisjoner
Eksempel
  • i kasusspråk står objektet oftest i akkusativ;
  • den tyske preposisjonen ‘gegen’ styrer akkusativ
Artikkelside

substantiv

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin (nomen) substantivum ‘(nomen) som betegner substans’

Betydning og bruk

(ord i en) ordklasse som kan stå sammen med (bestemt og ubestemt) artikkel, og som ikke kan gradbøyes, navnord
Eksempel
  • ord som ‘Per’, ‘stein’, ‘gull’, ‘kjærlighet’, ‘skriking’ er substantiv
Artikkelside

pronomen

substantiv intetkjønn

Opphav

latin egentlig ‘i stedet for et nomen’

Betydning og bruk

i grammatikk: erstatningsord, henvisningsord
Eksempel
  • f.eks. ‘du’, ‘hun’, ‘den’, ‘man’, ‘hvem’, ‘ingen’ er pronomener
Artikkelside

NN

forkorting

Opphav

forkorting for latin nomen nescio ‘jeg kjenner ikke navnet’

Betydning og bruk

betegnelse for en ukjent person, en person en ikke vil nevne navnet på, eller for en hvilken som helst person
Eksempel
  • herr NN
Artikkelside

fellesbetegnelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • nomen er en fellesbetegnelse for substantiv og adjektiv
Artikkelside

egennavn, eigennavn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt eiginnafn; etter latin nomen proprium

Betydning og bruk

substantiv som er navn på en enkelt person, et sted eller en ting;
til forskjell fra fellesnavn
Eksempel
  • ‘Ellen’, ‘Heimskringla’ og ‘Glomma’ er egennavn
Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

nomen 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘namn’

Tyding og bruk

i grammatikk: samnemning for substantiv og adjektiv, òg brukt om andre ord som blir bøygde i kjønn, tal og kasus
Artikkelside

nomen 2

adjektiv

Opphav

norrønt numinn ‘fråteken’, av nema ‘ta’

Tyding og bruk

stiv, til dømes av frost, pårøyning eller redsle;
lamma
Døme
  • tærne var heilt nomne av kulden;
  • bli nomen i eine sida etter eit slag;
  • bli nomen av redsle
Artikkelside

nominal 2

adjektiv

Opphav

frå latin; jamfør nomen (1

Tyding og bruk

i grammatikk: som fungerer som eit nomen (1;
som lagar eit nomen
Døme
  • eit nominalt setningsledd;
  • nominale suffiks
Artikkelside

nominalbøying

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bøying av nomen (1
Artikkelside

nomenklatur

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av nomen ‘namn’ og calare ‘kalle saman’

Tyding og bruk

liste over nemningar og spesialuttrykk i eit fag, ein vitskap eller liknande;
jamfør terminologi
Artikkelside

NN

forkorting

Opphav

forkorting for latin nomen nescio ‘eg kjenner ikkje namnet’

Tyding og bruk

nemning for ein person ein ikkje kjenner eller ikkje vil nemne namnet på
Døme
  • dersom NN meiner dette, …
Artikkelside

akkusativ

substantiv hankjønn

Uttale

akusˊsativ

Opphav

av latin (casus) accusativus ‘klage(kasus)'; basert på ei feiltolking av gresk (ptosis) aitiatike ‘den påverka (kasusen)'

Tyding og bruk

kasus (1 som syner at eit nomen (1 er direkte objekt i ei setning eller er styrt av visse preposisjonar
Døme
  • i kasusspråk står objektet oftast i akkusativ;
  • den tyske preposisjonen ‘gegen’ styrer akkusativ
Artikkelside

valhendt

adjektiv

Opphav

samanheng med valen

Tyding og bruk

  2. Døme
    • det var valhendt gjort av regjeringa
Artikkelside

valen

adjektiv

Opphav

samanheng med vale (2

Tyding og bruk

  1. stiv, nomen, kjenslelaus av kulde
    Døme
    • valne fingrar;
    • vere valen av kulde
  2. kraftlaus, utan tiltak;
    Døme
    • eit vale smil;
    • ei valen haldning
Artikkelside

substantiv

substantiv inkjekjønn

Opphav

latin (nomen) substantivum ‘(nomen) som står for substans’

Tyding og bruk

(ord frå ei) ordklasse som kan stå saman med (bunden eller ubunden) artikkel, og som ikkje kan gradbøyast;
Døme
  • ord som «hest», «stein», «kjærleik», «skriking» og «Kari» er substantiv
Artikkelside
Side 1 av 2