Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

monoftong

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk monophthongos, av ‘enkel’ og ‘lyd’; jamfør mono-

Betydning og bruk

vokal med en kvalitet som ikke glir fra én vokallyd til en annen i samme staving;

motsatt diftong

monoftongere

verb

Opphav

jamfør monoftong

Betydning og bruk

gå over fra diftong til monoftong

monoftongering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

overgang fra diftong til monoftong, for eksempel når rein blir til ren

Eksempel

svensk har mer monoftongering enn norsk

diftong

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk diphthongos ‘dobbeltlyd’

Betydning og bruk

forbindelse av to vokaler i samme stavelse;

motsatt monoftong

Eksempel

‘au’, ‘ei’, ‘øy’ er norske diftonger