Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

mirakel

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin miraculum, av mirari ‘undre seg’

Betydning og bruk

  1. overnaturlig eller uforståelig hendelse;
    Eksempel
    • tro på mirakler;
    • jeg kan ikke utføre mirakler, men jeg skal gjøre det jeg kan;
    • det er et mirakel at det gikk bra!
    • miraklenes tid er ikke forbi
  2. brukt i utrop for å uttrykke undring eller overraskelse
    Eksempel
    • du store mirakel!

under 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt undr

Betydning og bruk

overnaturlig hending med betydningsfullt positivt resultat, mirakel
Eksempel
  • bli helbredet ved et under;
  • det er ikke noe underofte: det er helt rimelig;
  • det var et Guds under at han klarte eksamendet var høyst uventet

Faste uttrykk

  • opp i under over
    (være) svært forundret over (noe)

mirakelkur

substantiv hankjønn

Opphav

av mirakel og kur (1

Betydning og bruk

kur med svært god effekt

mirakuløs

adjektiv

Opphav

fra fransk; jamfør mirakel

Betydning og bruk

overnaturlig, underfull, utrolig
Eksempel
  • en mirakuløs helbredelse;
  • en mirakuløs redning

underverk

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk, lavtysk; av under (1 og verk (2

Betydning og bruk

    • også i overført betydning:
      • medisinen, turen gjorde underverkervirket fabelaktig
  1. fabelaktig skaperverk
    Eksempel
    • Guds underverk;
    • verdens sju underverkersju mektige byggverk i hellenistisk tid