Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 27 oppslagsord

messe 4

messa

verb

Opphav

av messe (1

Tyding og bruk

  1. om prest: halvt tale, halvt syngje i altertenesta
  2. seie fram noko på ein høgtideleg, einstonig og halvt syngjande måte
    Døme
    • messe om
    • brukt som adjektiv
      • messande stemme

messe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt messa, av mellomalderlatin missa; av latin mittere ‘sende’, truleg av sluttorda i den katolske messa: ite, missa est (contio) ‘gå, (forsamlinga) er send bort’

Tyding og bruk

  1. gudsteneste med nattverd
    Døme
    • gå til messe
  2. (vekselsong mellom prest og kyrkjelyd i) protestantisk gudsteneste
  3. musikkverk med grunnlag i den faste teksta i messe (1, 1)

messe 2

substantiv hokjønn

Opphav

opphavleg ‘marknad i samband med messe’

Tyding og bruk

handelsstemne, særleg med tanke på sal til grossist;

messe 3

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom engelsk mess ‘matrett’; frå latin mittere ‘sende’, opphavleg ‘det som er sendt (frå kjøkenet)'

Tyding og bruk

matsal og opphaldsrom for militært personell, skipsmannskap eller liknande

messehall

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av messe (2 og hall (2

Tyding og bruk

stort utstillingslokale for varemesser

messehakel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt messehǫkull ‘messekappe’, hǫkull ‘kappe’; av messe (1

Tyding og bruk

kort, ermelaus, fargerik kappe som er open i sida, brukt av presten utanpå albaen ved nattverd og ved festgudstenester

-mess, -messe

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som messe (1

Tyding og bruk

etterledd i namn på kyrkjelege festdagar frå katolsk tid, særleg til minne om helgenar;

pontifikalmesse

substantiv hokjønn

Opphav

av pontifikal og messe (1

Tyding og bruk

i den romersk-katolske kyrkja: høgtideleg messe forretta av ein biskop

offisersmesse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

orasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin oratio, av orare ‘be, tale’

Tyding og bruk

  1. høgtideleg tale
  2. bøn i messe (føre lesinga av epistel (1))