Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

mekaniker

substantiv hankjønn

Opphav

av mekanikk

Betydning og bruk

fagutdannet person som konstruerer, passer eller reparerer maskiner, instrumenter og lignende (på et mekanisk verksted)

elektriker

substantiv hankjønn

Uttale

elekˊtriker

Opphav

fra nylatin etter mønster av mekaniker

Betydning og bruk

fagutdannet person som driver med elektrisk installasjon

industrimekaniker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mekaniker som produserer og monterer metallprodukter og vedlikeholder maskiner og utstyr i industrien

-er

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -ari; opprinnelig av latin -arius

Betydning og bruk

  1. etterledd brukt til å lage substantiv som betegner yrke eller utøver;
  2. etterledd brukt til å lage substantiv som betegner ting, redskap eller apparat;
    i ord som holder, spreder og viser
  3. etterledd brukt til å lage substantiv som er innbyggernavn;
    i ord som atener, europeer, kelter og tysker
  4. etterledd som lager substantiv av tallord;
    i ord som ener, tier og tolver

flymekaniker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mekaniker som er utdannet til å vedlikeholde og kontrollere fly og flykomponenter

bilmekaniker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fagarbeider som driver med reparasjon og vedlikehold av biler;
jamfør mekaniker