Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

meget 1

substantiv hankjønn

Opphav

av meget (2

Betydning og bruk

om eldre forhold: skolekarakteren meget godt eller meget tilfredsstillende;
forkortet M
Eksempel
  • hun hadde bare megeter i karakterboka

meget 2

adverb

Opphav

fra dansk; samme opprinnelse som norrønt mikit

Betydning og bruk

bare foran adjektiv eller adverb i positiv: i høy grad, svært;
jamfør mye
Eksempel
  • du vet meget godt hva jeg mener;
  • en meget fordelaktig avtale;
  • et meget godt resultat;
  • det er meget mulig

Faste uttrykk

  • meget godt
    om eldre forhold: nest beste skolekarakter;
    forkortet M

mige

verb

Opphav

norrønt míga

Betydning og bruk

late vannet;
urinere, tisse

preget, prega

adjektiv

Betydning og bruk

som er tydelig merket av noe
Eksempel
  • en preget og meget skuffet mann

nervepirrende

adjektiv

Betydning og bruk

meget spennende eller dramatisk
Eksempel
  • vi opplevde noen nervepirrende minutter

nivå

substantiv intetkjønn

Opphav

av fransk niveau, av eldre fransk nivel, av latin libella ‘vaterpass’; jamfør libelle

Betydning og bruk

  1. høyde til en vannrett flate;
    Eksempel
    • 1000 m over havets nivå
  2. plassering på en skala som avspeiler kvalitet, status, utbredelse, størrelse eller lignende;
    Eksempel
    • heve nivået;
    • senke nivået;
    • prestasjonene ligger på et meget høyt nivå;
    • oljeprisen sank til sitt laveste nivå på 20 år

meget godt

Betydning og bruk

om eldre forhold: nest beste skolekarakter;
forkortet M;
Se: meget

mye

adjektiv

Opphav

norrønt mykit, mikit, av mikill ‘stor’; jamfør meget (2, mer og mest

Betydning og bruk

  1. som fins i stor mengde eller i sterk grad
    Eksempel
    • mye bær;
    • mye regn;
    • mye arbeid;
    • blir det mye bry for deg?
    • det fikk du ikke mye glede av
  2. brukt som substantiv: stor mengde, stor del (av);
    mange (ting)
    Eksempel
    • spise mye;
    • dobbelt så mye;
    • det er ikke mye som skal til;
    • det er ikke mye å rope hurra for;
    • hun sier ikke så mye;
    • mye kunne ha vært gjort annerledes;
    • mye av pengene er borte;
    • mye for pengene;
    • ville det være for mye forlangt?
    • hvor mye koster det?
    • hvor mye er klokka?
  3. brukt som adverb: i høy grad;
    sterkt, ofte
    Eksempel
    • det varierer mye;
    • vi omgås mye;
    • du må hilse så mye!
    • det koster for mye;
    • han har vært her mye i det siste
  4. brukt framfor adjektiv og adverb i komparativ: i høy grad, svært
    Eksempel
    • mye bedre;
    • jeg vil mye heller være hjemme
  5. brukt i streng og irettesettende tiltale
    Eksempel
    • nå kommer du, så mye du vet det!

Faste uttrykk

  • for mye av det gode
    for stor mengde av noe som i utgangspunktet er ønskelig
  • for mye og for lite skjemmer alt
    det er aldri bra med for mye eller for lite av noe
  • gjøre mye av seg
    gjøre seg bemerket
    • de gjør mye av seg i nabolaget
  • ha mye å si
    være viktig, ha stor innflytelse
  • mangt og mye
    mange forskjellige ting
    • de fortalte mangt og mye
  • mye skrik og lite ull
    • store anstrengelser uten nyttige resultater
    • mye oppstyr uten særlig grunn
  • mye til kar
    svært til kar, en grepa kar
  • mye vil ha mer
    har en oppnådd mye, vil en ofte ha mer
  • så mye mer som
    særlig fordi
  • så mye som
    brukt sammen med nektelse: engang (2)
    • hun gikk uten så mye som å takke

M 2

forkorting

Betydning og bruk

om eldre forhold: forkorting for skolekarakteren ‘meget godt’;
jamfør meget (1
Eksempel
  • hun fikk M i norsk

nauende

adverb

Opphav

av nau-

Betydning og bruk

svært, meget
Eksempel
  • være nauende liten;
  • hun er nauende lik moren