Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 2 oppslagsord

luve 2

luva

verb

Opphav

samanheng med lubben

Tyding og bruk

bøye seg, lute;
sitje eller stå og henge med hovudet
Døme
  • trea stod og luvde

lue 1, luve 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tilnamn lúfa ‘tjukt og tett hår’

Tyding og bruk

hovudplagg av mjukt materiale, stundom med skygge og utan brem;

Faste uttrykk

  • dra lua nedover øyra
    ikkje vilje ta imot påverknad utanfrå;
    jamfør nisselue
  • stå med lua i handa
    vere audmjuk og tilbakehalden; vere i den situasjonen at ein ikkje kan krevje noko