Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

lokomotiv

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom engelsk; frå latin , av locus ‘stad’ og motivus ‘som gjev rørsle’

Tyding og bruk

  1. vogn med drivmaskin som kan dra jernbanevogner
    Døme
    • damplokomotiva vart erstatta av elektriske og dieseldrivne lokomotiv
  2. i overført tyding: drivkraft i ei utvikling
    Døme
    • verksemda skal vere eit lokomotiv for eit nytt industrieventyr

ovsterk

adjektiv

Tyding og bruk

svært sterkt
Døme
  • ei ovsterk kjempe;
  • eit ovsterkt lokomotiv

kufangar

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk cow catcher

Tyding og bruk

plog eller grind framme på lokomotiv

lokomotivførar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lokomotivstall

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bygning der ein parkerer lokomotiv når dei ikkje er i bruk;
jamfør stall (2)

lok 3

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kortform av lokomotiv

jernbanetog, jarnbanetog

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rekkje av jernbanevogner drivne fram av lokomotiv eller motorvogn

ellok

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kortform av elektrisk lokomotiv

damplokomotiv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lokomotiv som blir drive med damp (2)

tog

substantiv inkjekjønn

Opphav

lågtysk toch, genitiv toges, ‘ferd’, eigenleg ‘det å dra, trekkje’; i tyding 2 frå tysk Zug

Tyding og bruk

  1. det å dra, reise i følgje (med eit visst føremål);
    rekkje av noko som dreg i ei viss retning; jamfør vogntog (2)
  2. følgje (av personar) som går i ei viss retning og med eit visst føremål
    Døme
    • gå, marsjere i tog
  3. jernbanevogner i rad (etter trekkvogn, lokomotiv)
    Døme
    • når går toget?
    • ta toget;
    • det går fleire togòg overf: det kjem fleire sjansar
  4. lastebil eller trekkvogn med ein eller fleire tilhengjarar; jamfør vogntog (1)