Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

substantiv hankjønn

etter tysk Lebemann; av fransk viveur

mann som fører et kostbart, raffinert og utsvevende liv;

substantiv hankjønn

pleiˊbåi

fra engelsk, av play ‘leke’ og boy ‘gutt’

rik mann som bruker tiden på dyre fornøyelser, fester, vakre kvinner og lignende;

substantiv hankjønn

av latin libertinus ‘frigitt (slave)’, av liber ‘fri’

nytelsessyk person;

substantiv hankjønn

egentlig om innbygger av oldtidsbyen Sybaris i Sør-Italia, som var kjent for luksus og vellevnet

livsnyter, levemann