Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 19 oppslagsord

leppe

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med labb (2 og lapp (1 , opphavleg ‘noko som heng’

Tyding og bruk

  1. kvar av dei to kjøtflikane som dekkjer munnopninga hos menneske og pattedyr
  2. hudfald som minner om leppe (1)
  3. nedhengjande tunge eller flik;
    hos somme blomsterplanter: kvar av dei delane av krona som minner om ei leppe (1)

Faste uttrykk

  • bite seg i leppa
    • hindre seg sjølv i å seie noko lite gjennomtenkt
    • prøve å skjule kjensler som sinne eller sorg
  • henge med leppa
    vere sur eller fornærma;
    vere lei seg eller motlaus
  • slengje med leppa
    seie noko forhasta eller noko ein ikkje burde sagt;
    sladre
  • vere på alle lepper
    vere noko eller nokon alle snakkar om

overleppe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

øvste leppe (1);
motsett underleppe

lepe 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som leppe

Tyding og bruk

Døme
  • henge med lepen

slengje med leppa

Tyding og bruk

seie noko forhasta eller noko ein ikkje burde sagt;
sladre;
Sjå: leppe

vere på alle lepper

Tyding og bruk

vere noko eller nokon alle snakkar om;
Sjå: leppe

lepje

lepja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av leppe

Tyding og bruk

sleikje eller slurpe i seg
Døme
  • katten lepjar mjølk;
  • lepje i seg

henge med leppa

Tyding og bruk

vere sur eller fornærma;
vere lei seg eller motlaus;
Sjå: leppe

bite seg i leppa

Tyding og bruk

Sjå: leppe
  1. hindre seg sjølv i å seie noko lite gjennomtenkt
  2. prøve å skjule kjensler som sinne eller sorg

labio-

prefiks

Opphav

av latin labium ‘leppe’

Tyding og bruk

prefiks (1) brukt i ord som gjeld leppene;

labial 2

adjektiv

Opphav

frå mellomalderlatin; av latin labium ‘leppe’

Tyding og bruk

om språklyd: som blir uttalt med leppene