Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
8 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

kosmopolitt

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk polites ‘borger’

Betydning og bruk

  1. person som regner hele verden som sitt fedreland;
  2. dyr eller plante som forekommer over hele verden
Artikkelside

kosmo-

prefiks

Betydning og bruk

prefiks (1) som gjelder verdensrommet, kosmos;
Artikkelside

kosmopolitisk

adjektiv

Opphav

av kosmopolitt

Betydning og bruk

som gjelder, er utbredt over hele verden, internasjonal
Eksempel
  • et kosmopolitisk miljø;
  • en kosmopolitisk plante
Artikkelside

verdensborger

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det er født en ny verdensborger
  2. verdensvant person, kosmopolitt
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

kosmopolitt

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk polites ‘borgar’

Tyding og bruk

  1. person som reknar heile verda som fedrelandet sitt;
  2. dyr eller plante som finst over heile verda
Artikkelside

kosmo-

prefiks

Tyding og bruk

prefiks (1) som gjeld verdsrommet, kosmos;
Artikkelside

kosmopolitisk

adjektiv

Opphav

av kosmopolitt

Tyding og bruk

som gjeld, er utbreidd over heile verda;
Døme
  • ei kosmopolitisk plante;
  • eit kosmopolitisk publikum
Artikkelside

verdsborgar

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er fødd ein ny verdsborgar
  2. verdsvan person;
Artikkelside