Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

knopp

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk knoppe, knuppe; beslektet med knubb

Betydning og bruk

  1. i botanikk: ungt, lite utviklet skudd i et vekstpunkt
    Eksempel
    • bjørka stod i knopp;
    • planten setter knopp
  2. i zoologi: utvekst på mordyr eller morcelle som utvikler seg til et eget individ

knoppe

verb

Faste uttrykk

  • knoppe seg
    • sette eller skyte knopper
      • trærne knopper seg
    • bli fastere
      • brystvortene knoppet seg

okulering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å okulere;
poding av en knopp fra én plante til en annen;

okulere

verb

Opphav

fra tysk; av latin inoculare, av in ‘i’ og oculus ‘øye’

Betydning og bruk

pode (2, 1) en knopp fra én plante inn i en annen
Eksempel
  • okulere et plommetre

okulasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å okulere;
poding av en knopp fra én plante til en annen;

inokulere

verb

Opphav

av latin inoculare, av in- og oculus ‘øye, knopp’

Betydning og bruk

  1. i støperiteknikk: tilsette stoff for å utløse krystallisasjon

knupp

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som knopp

Betydning og bruk

  1. hjelpsom og grei person
    Eksempel
    • du er en knupp!

knoppsvane

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

stor, hvit svane med svart knopp mellom nebbet og øynene;
Cygnus olor

hvitveis, kvitveis

substantiv hankjønn

Opphav

etterleddet trolig beslektet med norrønt vísir ‘knopp’

Betydning og bruk

flerårig plante med hvit eller svakt rødlig blomst i soleiefamilien;
Anemone nemorosa

blomsterknopp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

knopp (2) som utvikler seg til blomst