Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 92 oppslagsord

namn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt nafn

Tyding og bruk

  1. ord som noko eller nokon blir kalla med, og som skil ut eit særskilt individ, eksemplar eller liknande frå ei større gruppe (til dømes person- og stadnamn), eller som knyter det nemnde til ei særskild klasse eller eit særskilt slag (til dømes plante- og stoffnamn)
    Døme
    • oppgje namn, adresse og fødselsdato;
    • ein gut med namnet Jacob;
    • familien har to namn i etternamnet sitt;
    • oppgje fullt namn;
    • namnet på gata har eg gløymt;
    • ekspedisjonen gjekk under namnet Apollo 11;
    • byen fekk namn etter grunnleggjaren;
    • hunden lyder namnet Fido;
    • alle klede skal merkjast med namn;
    • set rekninga på namnet til firmaet;
    • reservasjonen vart gjort i namnet til dottera mi
  2. namn (1) eller ord for karakteristikk som nokon eller noko får i tillegg til det eigenlege namnet;
    Døme
    • berre kjærasten brukte det namnet på han
  3. namn (1) i skriftleg form, digitalt eller handskrive, som uttrykk for godkjenning eller autorisasjon;
    Døme
    • setje namnet sitt under eit dokument;
    • namnet hans står på kontrakten, så da er han bindande
  4. Døme
    • forretninga har eit godt namn;
    • miste sitt gode namn og rykte

Faste uttrykk

  • få eit namn
    bli kjend, vidgjeten
    • artisten har fått eit stort namn i utlandet
  • gå under namnet / gå under namn av
    bli kalla
  • i namnet
    tilsynelatande;
    på papiret
    • i namnet er ho framleis tilsett
  • i nokons/nokos namn
    • på vegner av nokon eller noko;
      med den myndigheita som er gjeven av nokon eller noko
      • i kongens namn befaler vi deg;
      • i rettferdas namn;
      • i Guds namn
    • brukt i forsterkande uttrykk
      • men i herrens namn, gjer som eg seier!
  • kalle/nemne noko ved det rette namnet
    seie rett ut kva ein meiner
    • lat oss kalle fredsplanen ved det rette namnet: ein rein okkupasjon
  • kjenne nokon/noko på namn
    vite namnet på nokon eller noko, utan å vite mykje om det nemnde
    • eg kjenner henne berre på namn
  • meir i namnet enn i gagnet
    meir i ord enn i handling
    • vere leiar meir i namnet enn i gagnet
  • namnet skjemmer ingen
    det er ikkje namnet, men handlingane ein gjer, som fører skam med seg

nedgradere

nedgradera

verb

Tyding og bruk

  1. setje ned i grad eller klasse
    Døme
    • nedgradere kredittilliten til eit land
  2. oppheve hemmelegstempling
    Døme
    • delar av rapporten kan nedgraderast

kommandør

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør kommandere

Tyding og bruk

  1. marineoffiser med grad som svarer til oberst (1)
  2. person som har nest høgaste klasse av eit ordensteikn
    Døme
    • bli kommandør av St. Olav

elevtal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

antal elevar på ein skule, klassetrinn eller i ei klasse

blekksprut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i fleirtal: klasse (1, 2) av blautdyr med åtte eller ti fangarmar som skil ut blekk (3, 2);
    Cephalopoda

eliteklasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. klasse (1, 3) av dei beste i ei idrettsgrein eller ein disiplin (2)
    Døme
    • laget skal spille i eliteklassen;
    • ho dansar i eliteklassen
  2. klasse (1, 4) for dei beste
    Døme
    • han skal starte i eliteklassen
  3. i overført tyding: gruppe av dei beste
    Døme
    • ein litterær handverkar i eliteklassen

miniputt

substantiv hankjønn

Opphav

av mini; etter mønster av vesleputt

Tyding og bruk

i idrett: utøvar i nest yngste klasse;
jamfør vesleputt

medelev

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

elev som ein går i same klasse som

klassifisere

klassifisera

verb

Opphav

frå latin , av classis ‘klasse’ og -ficere ‘gjere, setje’; jamfør klassifikasjon

Tyding og bruk

ordne (1) eller dele inn i klasser eller grupper

klassetrinn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gruppe av elevar på same alderstrinn;