Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

keiser

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt keisari, gjennom lavtysk; fra latin Caesar

Betydning og bruk

tittel på statsoverhodet i enkelte land, ansett som høyere enn konge
Eksempel
  • den japanske keiseren;
  • Vilhelm 2. var tysk keiser og konge av Preussen

Faste uttrykk

  • keiserens nye klær
    (etter eventyr av H.C. Andersen) bløff, humbug

kanossagang

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet Canossa, festningen som keiser Henrik 4. dro til i 1077 for å gjøre bot til paven

Betydning og bruk

Eksempel
  • kanossagang

keiserverdighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

rang som keiser

keiserrike

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stat som blir styrt av en keiser eller keiserinne;

keiserlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som hører til eller gjelder en keiser
  2. verdig en keiser;
    storslått

keiserinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt keisarinna

Betydning og bruk

  1. ektefelle til en keiser
  2. kvinnelig keiser

keiserkrone

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. krone til en keiser
  2. hageplante i liljefamilien;
    Fritillaria imperialis

keiserdømme

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. rike som en keiser rår over

imperator

substantiv hankjønn

Uttale

imperaˊtor, i flertall imperaˊtorer; imperatoˊrer

Opphav

fra latin , av imperare ‘befale, byde’

Betydning og bruk

keiserens nye klær

Betydning og bruk

bløff, humbug (etter eventyr av H.C. Andersen);
Se: keiser