Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

karbamid

substantiv intetkjønn

Uttale

karbamiˊd

Opphav

nydanning av latin carbo ‘kull’; jamfør karbon (

Betydning og bruk

eldre betegnelse for urea

urea

substantiv ubøyelig

Opphav

gjennom fransk, fra gresk; beslektet med urin

Betydning og bruk

sluttprodukt ved nedbrytingen av nitrogenholdige stoffer i kroppen (som dannes i leveren og skilles ut i urinen, også framstilt syntetisk), karbamid