Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 624 oppslagsord

italiensk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av italiensk (2

Tyding og bruk

romansk språk hovudsakleg brukt i Italia
Døme
  • snakke italiensk
  • brukt i nøytrum:
    • snakke eit godt italiensk
Artikkelside

italiensk 2

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld Italia og italienarar
Døme
  • ei italiensk avis

Faste uttrykk

  • italiensk salat
    salat (1) av mellom anna kålstrimlar, kokt skinke, gulrot, eple og majones
Artikkelside

bruschetta

substantiv hankjønn

Uttale

brusketˊta

Opphav

frå italiensk

Tyding og bruk

rista brød med olivenolje og kvitlauk
Artikkelside

brokkoli

substantiv hankjønn

Uttale

bråkˊkåli

Opphav

av italiensk fleirtal av broccolo ‘groe av kål’

Tyding og bruk

mørkegrøn, blomkålliknande grønsak;
Brassica oleracea var. italica
Artikkelside

brutto 2

adjektiv

Opphav

gjennom italiensk ‘rå, ureinska’, frå latin brutus; jamfør brutal

Tyding og bruk

som er utan frådrag (for emballasje, utgifter eller liknande)
Døme
  • brutto nasjonalprodukt;
  • brutto buflate er 90 m2
  • brukt som adverb:
    • sitje att med éin million brutto

Faste uttrykk

  • selje brutto for netto
    rekne ut prisen etter bruttovekta
Artikkelside

brosje

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk; av latin brocchus ‘som har framståande tenner’

Tyding og bruk

smykke festa med nål;
Artikkelside

brokade

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk broccato; samanheng med brosje

Tyding og bruk

stoff med innvove mønster (opphavleg av gull- eller sølvtrådar)
Artikkelside

bronse 1

substantiv hankjønn

Uttale

brånˋse; brånˋgse

Opphav

gjennom fransk; frå italiensk bronzo

Tyding og bruk

  1. legering (2) av kopar (1) og tinn (1) der tinnet utgjer mindre enn 25 %
    Døme
    • ein gammal mynt av bronse
  2. tredjeplass i konkurranse;
    Døme
    • Noreg tok ein bronse i verdsmeisterskapen
Artikkelside

brigg

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk forkorting for brigantine, frå italiensk brigantino ‘sjørøvarskip’ av brigante ‘røvar’; samanheng med brigade

Tyding og bruk

seglskip med to fullrigga (1) master
Artikkelside

briljere

briljera

verb

Opphav

gjennom fransk briller ‘stråle, blenkje’; frå italiensk brillare

Tyding og bruk

glimre med ytre framferd eller dugleik;
greie seg strålande
Døme
  • briljere med god teknikk;
  • briljere i selskapslivet;
  • briljere på piano
Artikkelside
Side 1 av 63