Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

irritabilitet

substantiv hankjønn

Opphav

av latin irritabilitas

Tyding og bruk

  1. det å reagere på påverknad utanfrå
  2. i medisin: evne til å reagere på stimuli

følsemd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. evne til å oppfatte inntrykk i form av fysisk påverknad, sosiale forhold og liknande;
    jamfør følsam (1)
    Døme
    • naturen si følsemd overfor klimaendringar;
    • oppleve nedsett følsemd i fingertuppane;
    • ha ei dårleg utvikla sosial følsemd
  2. det å (ofte) oppleve eller uttrykkje sterke kjensler;
    jamfør følsam (2)
    Døme
    • vise følsemd;
    • rusen kan føre til auka følsemd og irritabilitet