Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
168
oppslagsord
indre
1
I
substantiv
intetkjønn
Opphav
av
indre
(
2
II)
Betydning og bruk
indre eller innvendig del av noe
Eksempel
jordens
indre
;
utforske det
indre
av Arktis
sjelelivet til et menneske
;
sinn
(1)
Eksempel
høre en stemme i sitt
indre
;
bli beveget i sitt
indre
Artikkelside
indre
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
iðri, innri
;
jamfør
inn
(
2
II)
og
innerst
(
2
II)
Betydning og bruk
som er lenger inne
;
som ligger innenfor
;
som er inne i, innvendig
Eksempel
indre
bydeler
;
Indre
Sogn
;
indre leia
;
indre
organer
;
indre
blødning
;
de
indre
forholdene i et land
;
tunnelen har en indre diameter på 16 meter
brukt som substantiv
det indre av øya
som hører til eller skriver seg fra sjelelivet
Eksempel
hun har en sterk indre motivasjon
som fins i noe
;
iboende
,
egentlig
(1)
Eksempel
en indre sammenheng
;
indre struktur
Artikkelside
oppland
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
stedsnavn
Upplǫnd
;
opprinnelig ‘landskap inne i landet’
Betydning og bruk
distrikt omkring en by
indre del av landet
;
land som ligger opp fra havet
;
jamfør
innland
(1)
Artikkelside
overflatevev
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tett
cellevev
som dekker kroppens overflate eller fôrer indre hulrom
;
epitel
Artikkelside
menneskeverd
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
verd
(
3
III)
Betydning og bruk
menneskets indre, iboende egenskaper som er grunnlag for høy rangering i forhold til andre skapninger
Eksempel
ha respekt for
menneskeverdet
;
krenke
menneskeverdet
Artikkelside
overvinnelse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
overvinne
eller overvinnes
Eksempel
overvinnelse av nedarvede konflikter
indre kamp
Eksempel
en vanskelig avgjørelse som kostet store
overvinnelser
Artikkelside
overspising
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
overspise
Eksempel
være plaget av indre uro som fører til overspising
Artikkelside
kraft
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kraptr, krǫptr
;
også påvirkning fra
tysk
Betydning og bruk
drag i
eller
press på en gjenstand
;
påvirkning som forårsaker bevegelse eller forandring
Eksempel
elektriske krefter
;
magnetiske krefter
som etterledd i ord som
dragkraft
drivkraft
sentrifugalkraft
tyngdekraft
energi
(1)
;
strøm
(5)
Eksempel
elektrisk
kraft
som etterledd i ord som
atomkraft
vannkraft
vindkraft
kroppsstyrke
Eksempel
ta i av alle krefter
;
mat og hvile gir nye krefter
;
ha ungdommens fulle
kraft
arbeidsevne, energi, sjelelig styrke
Eksempel
legge all sin
kraft
i arbeidet
;
utnytte sine evner og krefter
som etterledd i ord som
dømmekraft
åndskraft
helse
, det å være frisk
driftig, ledende person
Eksempel
hun var en drivende
kraft
i det lokale kulturlivet
;
de ledende krefter i partiet
medarbeider
,
mannskap
Eksempel
la yngre krefter få slippe til
som etterledd i ord som
lærerkrefter
maktfaktor, (skjult) virksomhet
Eksempel
det er sterke krefter i sving for å få vedtaket omgjort
iboende evne, styrke
Eksempel
plantens legende
kraft
;
hennes ord hadde en forunderlig
kraft
;
være fylt av en indre
kraft
gyldighet
Eksempel
sette ut av
kraft
Faste uttrykk
i kraft av
på grunn av
i
kraft
av kunnskap og erfaring
med hjemmel i
i
kraft
av loven
komme til krefter
få igjen helse eller styrke etter sykdom, strabaser eller lignende
han trenger hvile for å komme til krefter etter at han lå på sykehus
sette i kraft
sette i verk
tre i kraft
bli gjort gjeldende (fra en dato)
loven trer i
kraft
1. oktober
Artikkelside
parenkym
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
para-
og
enkhyma
;
jamfør
para-
Betydning og bruk
hos dyr: væskerikt cellevev i et indre organ, for eksempel i lever, lunger, milt eller nyrer
hos planter: vev av levende, myke celler, for eksempel i stengler og blader
;
grunnvev
Artikkelside
netthinne
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
,
fra
middelalderlatin
retina
;
av
latin
rete
‘nett’
Betydning og bruk
lysømfintlig hinne i det indre øyet som synsbildene dannes på
Faste uttrykk
på netthinnen
i hukommelsen som et bilde
ulykken sitter fremdeles på netthinnen
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 17
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100