Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

il 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stykke nedst på ein plog som skjeret (2 er festa til
Artikkelside

il 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt il

Tyding og bruk

fotsole (særleg om midtre luten)
Artikkelside

ile 3

ila

verb

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. skunde seg, haste, fare i veg
    Døme
    • ho ilte vidare
  2. fare som ei eling (3)
    Døme
    • smerta iler gjennom armen
Artikkelside

ile 4

ila

verb

Opphav

truleg av igle (3

Tyding og bruk

bli kvalm, kjenne avsmak
Døme
  • ile berre ved tanken
Artikkelside

illudere

illudera

verb

Opphav

frå latin ‘spøkje, narre’, av il- og ludere ‘leike’; jamfør in-

Tyding og bruk

etterlikne på ein overtydande måte;
framkalle førestilling av røyndom
Døme
  • kokosmasse som illuderer snø;
  • han illuderte godt i rolla som mektig konge
Artikkelside

ilk, ilke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ilki; av il (2

Tyding og bruk

  2. muskel på undersida av foten ved rota av stortåa
  3. træl under foten
Artikkelside

fotkvelv

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

kvelv under fotsolen;
Artikkelside

comme il faut

adverb

Uttale

kåmilfåˊ

Opphav

frå fransk ‘slik som det er naudsynt’

Tyding og bruk

som det sømer seg;
Døme
  • det er ikkje comme il faut å snakke berre om seg sjølv
Artikkelside