Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
25 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

høste

verb

Opphav

norrønt hausta, opprinnelig ‘bli høst’

Betydning og bruk

  1. samle inn og få årets avling (2) under tak
    Eksempel
    • de kommer til å høste tidlig i år;
    • eplene må høstes snart;
    • har de høstet hveten ennå?
    • vi høstet honningen fra bikubene
  2. i overført betydning: få (2, 1) eller oppnå (2) noe som belønning eller resultat av en innsats
    Eksempel
    • hun høstet anerkjennelse for arbeidet;
    • han høstet stor applaus fra tilhørerne

Faste uttrykk

  • det høstes
    det går mot høst
    • det høstes og løvet faller
  • høste fruktene av noe
    nyte fordelene av et (godt) utført og kanskje vanskelig arbeid
    • nå kan hun endelig høste fruktene av den tunge jobben;
    • han høstet fruktene av å aldri gi opp
  • høste juletreet
    ta pynten av juletreet
  • høste som en sår
    få de resultatene en fortjener
    • han vil høste som han sår hvis han fortsetter å ture fram på denne måten;
    • man høster som man sår, så det er viktig å velge sine ord med omhu
  • høste storm
    få sterk kritikk for noe;
    jamfør så vind og høste storm
    • forslaget høstet storm fra alle høringsinstansene
  • så vind og høste storm
    si eller gjøre noe tilsynelatende ubetydelig som får uventede negative konsekvenser
    • utvalget har sådd vind og høstet storm med forslaget sitt
Artikkelside

Nynorskordboka 24 oppslagsord

hauste

hausta

verb

Opphav

norrønt hausta, opphavleg ‘bli haust’

Tyding og bruk

  1. samle inn og få avlinga under tak
    Døme
    • vi kjem til å hauste tidleg i år;
    • eg har hausta inn epla;
    • ho hausta honningen frå bikubene;
    • dei haustar inn kveiten allereie
  2. i overført tyding: få (2, 1) eller oppnå noko som løn eller resultat av ein innsats
    Døme
    • ho hausta stor applaus frå tilhøyrarane;
    • han hausta anerkjenning for arbeidet

Faste uttrykk

  • det haustast
    det går mot haust
    • det haustast og trea blir gule
  • ein haustar som ein sår
    ein får dei resultata ein fortener
  • hauste fruktene av noko
    nyte fordelane av eit (godt) utført og kanskje vanskeleg arbeid
    • no kan ho endeleg hauste fruktene av ti års hardt arbeid
  • hauste juletreet
    ta pynten av juletreet
  • hauste storm
    få sterk kritikk for noko;
    jamfør så vind og hauste storm
    • dei har hausta stor storm med planane sine
  • så vind og hauste storm
    seie eller gjere noko tilsynelatande lite som får uventa negative konsekvensar
    • dei har sådd vind og hausta storm med forslaget sitt
Artikkelside

håslått

substantiv hankjønn

Opphav

av hå (1

Tyding og bruk

  1. det å slå hå (1;
    det å slå gras som har vakse opp etter den første slåtten;
  2. det som blir hausta når ein slår andre gongen
Artikkelside

lykting

substantiv hokjønn

Opphav

av lykte

Tyding og bruk

gjestebod når kornet er hausta
Artikkelside

lin 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lín

Tyding og bruk

  1. dyrka plante i linfamilien med stiv stengel og blå blomstrar;
    Linum usitatissimum
  2. hausta stenglar av dyrka lin (1, 1);
    garn, tøy eller plagg av dyrka lin (1, 1)
    Døme
    • ei skjorte av lin
  3. fiskegarn utanom tenlane
Artikkelside

kunsteng

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tilsådd grasmark som blir hausta med slått
Artikkelside

høytak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å hauste inn høy
  2. rett til å hauste høyet på ein stad
  3. stad der høyet blir hausta
Artikkelside

innhausta

adjektiv

Opphav

jamfør hauste

Tyding og bruk

som er hausta inn
Døme
  • innhausta havre
Artikkelside

så vind og hauste storm

Tyding og bruk

seie eller gjere noko tilsynelatande lite som får uventa negative konsekvensar;
Sjå: hauste
Døme
  • dei har sådd vind og hausta storm med forslaget sitt
Artikkelside

hauste storm

Tyding og bruk

få sterk kritikk for noko;
Sjå: hauste
Døme
  • dei har hausta stor storm med planane sine
Artikkelside

haustkveite

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kveite (2, 1) som blir sådd om hausten og hausta året etter
Artikkelside
Side 1 av 3