Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 88 oppslagsord

grann 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt grand; samanheng med engelsk grind ‘knuse’

Tyding og bruk

svært liten del, ørlita mengd, smule
Døme
  • eit grann;
  • lite grann salt

Faste uttrykk

  • ikkje det grann / ikkje eit grann
    ikkje noko
    • det hjelpte ikkje det grann
  • ikkje det skapte grann
    ingenting
  • kvart eit grann
    alt
    • dei åt opp kvart eit grann

grann 2

adjektiv

Opphav

norrønt grannr; samanheng med gran

Tyding og bruk

  1. Døme
    • grann midje;
    • vere grann i røysta
  2. Døme
    • ikkje vere så grann om det
  3. brukt som adverb: tydeleg
    Døme
    • eg kan grant minnast dei søndagsmorgonane

tukk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • han er ikkje ein tukk betre

merling

substantiv hankjønn

Opphav

etter lågtysk merlink; av merle

Tyding og bruk

grann line brukt til bendsel (2) og liknande

pire 4

pira

verb

Opphav

samanheng med spire (2

Tyding og bruk

  1. piple fram;
    renne ut;
    leke (i ein tynn stråle)
    Døme
    • vatnet pirte ut av kjeret
  2. vekse fram i ein grann spiss
    Døme
    • kornet pirer fram;
    • skogen pirer opp

nyansering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å nyansere eller endre lite grann
Døme
  • ei viktig nyansering av debatten

nyansere

nyansera

verb

Tyding og bruk

vise små forskjellar eller variasjonar;
endre lite grann, variere litt
Døme
  • nyansere standpunkta sine
  • brukt som adjektiv
    • ein nyansert debatt;
    • eit nyansert klaverspel

noggrann

adjektiv

Opphav

jamfør svensk noggrann; samanheng med nøyen og grann (2

Tyding og bruk

  1. nøyaktig, eksakt
    Døme
    • noggranne målingar
    • brukt som adverb
      • vere noggrant like stor
  2. grundig, utførleg, detaljert
    Døme
    • ei noggrann skildring;
    • gje noggranne opplysningar
  3. nøyen, samvitsfull, omhyggjeleg
    Døme
    • vere noggrann i alt arbeid

nugg

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør nugge

Tyding og bruk

  1. gniding, skraping
  2. merke, rift etter gniding eller støyt;
  3. Døme
    • aldri eit nugg

hekel

substantiv hankjønn

Opphav

av færøysk hekil, av shetlandsk hekel, hegel ‘tange på kniv’, av islandsk haki ‘det ytste på noko’; i tyding 2 truleg diminutiv av hake (3

Tyding og bruk

  1. høg, grann kar;
    langt menneske med dårleg kropshaldning