Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

gestalt

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk ‘skikkelse, figur, form’; beslektet med stille (

Betydning og bruk

i psykologi og filosofi: helhet som er mer enn summen av delene

gestalte

verb

Betydning og bruk

forme, gi liv, framstille

Eksempel

hun gestalter karakteren som en attraktiv, men naiv og usikker kvinne