Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

framvekst

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

oppkomst

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å kome opp;

tilbliing, tilverting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å bli til;

opphav, framvekst

framkome, framkomme

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å kome seg fram;
høve eller måte til å ta seg fram
Døme
- nyvegen lettar framkoma;
- føtene er einaste framkoma der
det å kome fram til eit endemål
Døme
- avreise kl. 9, framkome kl. 15
det å bli til;
opphav (1), framvekst
Døme
- framkoma av nye skikkar