Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

fortaping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i religiøst mål: det å bli skild frå Gud for alltid;
    det å leve utan Gud;
    Døme
    • evig fortaping
  2. det å gå fortapt, gå til grunne;
    Døme
    • forelskinga fører til fortaping

undergang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å gå til grunne;
    Døme
    • gå undergangen (sin) i møte;
    • dette fører til undergang(en)
  2. passasje under veg, jernbane eller liknande
    Døme
    • fotgjengarundergang;
    • jernbaneundergang

sjelefrelse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

frelse for sjela frå det vonde eller fortaping

frelse 2

frelsa

verb

Opphav

norrønt frelsa, frjalsa; av frels

Tyding og bruk

  1. redde, berge, hjelpe
    Døme
    • frelse nokon frå fangenskap;
    • frelse landet frå undergang
  2. i kristen teologi: fri frå synd og fortaping;
    omvende til tru på Kristus;
    Døme
    • frels oss frå det vonde;
    • frelse sjela

frelse 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt frelsi, frjalsi; av frels

Tyding og bruk

  1. det å bli fridd frå fangenskap, fare eller liknande;
    Døme
    • frelse frå naud;
    • frelse frå fare
  2. i kristen teologi: forløysing (1) frå synd og fortaping
    Døme
    • få frelsa;
    • vere viss på frelsa i Kristus

fortjoning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • eg såg berre fortjoning

forløysing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i kristen teologi: frelse frå synd og fortaping gjennom at Kristus døydde og stod opp igjen
  2. del av fødsel der mora blir skild frå fosteret

eskatologi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk eskhatos ‘sist’ og -logi

Tyding og bruk

lære om dei siste tidene;
idé eller førestilling om død, dom, frelse og fortaping
Døme
  • likskapar og ulikskapar mellom kristen og jødisk eskatologi