Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

foregripe

verb

Opphav

fra tysk; av fore-

Betydning og bruk

la noe skje tidligere enn en naturlig utvikling skulle tilsi

Eksempel

foregripe utviklingen;
foregripe begivenhetenes gang

begivenhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

bejiˊvenhet

Opphav

etter tysk Begebenheit, opprinnelig ‘det som skjer’; jamfør begi

Betydning og bruk

noe som skjer;

betydningsfull hendelse

Eksempel

en lykkelig begivenhet;
en historisk begivenhet;
ha store begivenheter i vente;
avvente begivenhetenes gang;
la oss ikke foregripe begivenhetenes gang

antesipere

verb

Uttale

antesipeˊre

Opphav

av latin anticipare

Betydning og bruk

behandle en sak før den står for tur;

forvente

Eksempel

antesipere en sak

brukt som adjektiv
- et antesipert mislighold