Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

fader

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt faðir, same opphav som latin pater; jamfør far (1

Tyding og bruk

  1. i religiøst språk: Gud
    Døme
    • Gud Fader;
    • Faderen, Sonen og Den heilage anden
  2. i katolske land: prest eller munk
  3. Døme
    • faderen har kjøpt bil
  4. brukt som kraftuttrykk: (dempa form av) fanden (2
    Døme
    • fader heller!

faderleg

adjektiv

Opphav

av fader

Tyding og bruk

  1. som gjeld ein far;
    på same måten som ein far;
    omsorgsfull, vernande
    Døme
    • faderlege kjensler;
    • faderleg mine;
    • han har ein faderleg tone
  2. brukt som forsterkande adverb: svært, overlag (2
    Døme
    • kom hit litt faderleg fort

faderhand

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Guds hand;
jamfør fader (1)
Døme
  • vere i Guds faderhand

far 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt faðir; same opphav som fader

Tyding og bruk

  1. mann som har barn
    Døme
    • han blir snart far;
    • bli far til ei jente;
    • far og son;
    • faren til Per;
    • far min er sterk;
    • god natt, far!
    • han far er ute;
    • far sjølv i stova
  2. i fleirtal: forfedrar
    Døme
    • landet som fedrane bygde
  3. særleg om Gud: vernar (1)
    Døme
    • himmelske Far;
    • vår Far i himmelen
  4. Døme
    • far til lova
  5. i tiltale til gut eller mann
    Døme
    • å nei, far, den går ikkje!

Faste uttrykk

  • sjuande far i huset
    (etter folkeeventyret Den sjuande far i huset) eldre, gretten person som følgjer med på alt og vil ha det avgjerande ordet
    • pensjonisten har ikkje tenkt å bli ein sjuanda far i huset