Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

erkjennelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å komme fram til sikker viten om;
    resultat av tankemessig bearbeiding av erfaringer;
    jamfør erkjenne (1)
    Eksempel
    • en ny vitenskapelig erkjennelse
  2. det å innrømme noe;
    jamfør erkjenne (2)
    Eksempel
    • erkjennelse av skyld
Artikkelside

rasjonalisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. filosofisk retning som hevder at fornuft og tenkning er den grunnleggende kilden til kunnskap og erkjennelse;
    til forskjell fra empirisme
  2. teologisk retning, særlig på 1700-tallet, som prøvde å forklare religion rasjonelt
Artikkelside

instrumentalisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i filosofi: retning som ser på kunnskap og erkjennelse som redskaper til å beherske virkeligheten i menneskenes tjeneste
Artikkelside

kognisjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin cognitio ‘kunnskap’, ‘erkjennelse '

Betydning og bruk

samling mentale prosesser som omfatter sansing, læring og tenking
Artikkelside

subjektiv

adjektiv

Betydning og bruk

  1. i filosofi: som er avhengig av subjektet
  2. (sterkt) personlig, partisk
    Eksempel
    • en subjektiv oppfatning, dom

Faste uttrykk

  • subjektiv erkjennelse
    erkjennelse av at omverdenen bare eksisterer i forhold til jeget
Artikkelside

gnostisisme

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk gnostikos ‘erkjennelsesevne’, av gnosis ‘erkjennelse, viten’

Betydning og bruk

religionsfilosofisk retning i oldkirken som blandet elementer fra flere kilder, blant annet fra kristendom og gresk filosofi
Eksempel
  • kirkefedrenes kamp mot gnostisismen
Artikkelside

empirisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vitenskapelig retning som hevder at erfaring er den eneste kilden til kunnskap og erkjennelse;
til forskjell fra rasjonalisme (1)
Artikkelside

gjeldsbrev

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skriftlig erkjennelse av gjeld (1
Artikkelside

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som ting (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sette tingene på plass – få orden, klarhet i sakene;
    • jeg må snakke med deg om en ting
    • forhold
      • tingenes tilstand, natur;
      • visse ting tyder på at han er skyldig
    • fag, yrke (2, 1)
      • hun kan sine ting
    • i forbindelse med ubestemt pronomen:
      • det er tingen! – løsningen, nettopp det vi trenger;
      • alle gode ting er tre – tredje gangen vil det lykkes;
      • jeg forstår ingen (verdens) ting
  2. Eksempel
    • gi barna ting i stedet for omsorg
    • jus: fast eiendom og løsøre
    • i filosofi: det som eksisterer selvstendig, uavhengig av vår erkjennelse

Faste uttrykk

  • tingen i seg selv
    (etter I. Kant, på tysk das Ding an sich) virkeligheten uavhengig av menneskelig erkjennelse
Artikkelside

subjektivisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i filosofi: lære som hevder at all erkjennelse er subjektiv
  2. det å være tilbøyelig til å la personlig oppfatning dominere
Artikkelside
Side 1 av 2