Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

eremitt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heremita, heremiti, gjennom latin; fra gresk eremos ‘ensom’

Betydning og bruk

person som lever alene og har trukket seg vekk fra andre mennesker;

eneboer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som bor alene;

anakoret

substantiv hankjønn

Uttale

anakoreˊt

Opphav

fra gresk ‘trekke seg tilbake’

Betydning og bruk

eneboer, eremitt