Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

ringdue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

stor, vill due med lys flekk på hver side av halsen, Columba palumbus

fredsdue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. due som symbol på fred (1)
  2. fredsvennlig person

duett

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk due; av latin duo ‘to’

Betydning og bruk

  1. komposisjon for to stemmer (1 eller instrumenter
    Eksempel
    • duetten i tredje kantate
  2. sang komponert eller sunget av to
    Eksempel
    • synge duett

dueblå

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • forkledd som due i dueblå drakt