Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

dualis

substantiv hankjønn

Uttale

duaˋlis; duaˊlis

Opphav

av latin duo ‘to’

Tyding og bruk

i somme språk: grammatisk form som viser at det er tale om to;
Døme
  • norrønt har dualis

total 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av to (3

Tyding og bruk

  1. talteiknet 2
  2. i språkvitskap: dualis
    Døme
    • norrønt har eintal, total og fleirtal

dualisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå nylatin; av dualis

Tyding og bruk

  1. samansetjing av to motstridande element eller liknande;
    Døme
    • dualismen mellom det lyse og det mørke
  2. lære som hevdar at det er to motsette grunnprinsipp i tilværet;
    til skilnad frå monisme