Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

donkraft

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk dumkraft, av dume ‘tommelfinger, tann i tannhjul’

Betydning og bruk

løfteapparat (som betjenes med håndkraft) til å løfte tunge ting med;