Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

disponent

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin; av disponere

Tyding og bruk

person som leiar ei forretningsverksemd
Døme
  • han fekk jobb som disponent

forretningsførar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som tek seg av dei vanlege, økonomiske gjeremåla for ei verksemd, eit selskap eller liknande
  2. økonomisk leiar for forretninga til ein annan;