Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
17 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

die 2

verb

Opphav

fra germansk; beslektet med gresk thele ‘brystvorte’

Betydning og bruk

  1. suge melk av bryst;
    få bryst
  2. la spedbarn eller dyreunge få die (2, 1);
    gi bryst;
Artikkelside

onsdag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt óðinsdagr ‘Odins dag’; etter latin dies Mercurii ‘Merkurs dag’

Betydning og bruk

tredje dag i uka;
forkortet on.
Eksempel
  • onsdag morgen;
  • onsdag 4. august;
  • forrige onsdag
Artikkelside

mandag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mánadagr; etter latin dies lunae ‘månens dag’

Betydning og bruk

den første dagen i uka;
forkortet ma.
Eksempel
  • mandag morgen;
  • mandag 4. august;
  • forrige mandag
Artikkelside

hundedag

substantiv hankjønn

Opphav

etter latin dies caniculares

Betydning og bruk

i bestemt form flertall: tiden fra 23. juli til 23. august, da sola står i nærheten av hundestjernen (Sirius)
Eksempel
  • hundedagene varsler været
Artikkelside

torsdag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þórsdagr, egentlig ‘guden Tors dag’ etter latin dies Jovis ‘Jupiters dag’

Betydning og bruk

fjerde dag i uka
Artikkelside

fredag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt frjádagr, der fre- gjengir navn på gudinnene Frigg eller Frøya; etter latin dies Veneris ‘Venus’ dag’

Betydning og bruk

femte dag i uka;
forkortet fr.
Eksempel
  • fredag morgen;
  • fredag den 13. er ulykkesdag;
  • forrige fredag
Artikkelside

diett 2

substantiv hankjønn

Opphav

av middelalderlatin dieta ‘daglønn, dagsreise’; opprinnelig latin dies ‘dag’

Betydning og bruk

Artikkelside

askeonsdag

substantiv hankjønn

Opphav

etter latin dies cineris, på grunn av skikken med å strø aske på hodet denne dagen

Betydning og bruk

onsdag etter fastelavn, første dag i den store fasten
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

oskeonsdag

substantiv hankjønn

Opphav

etter latin dies cineris, på grunn av skikken med å strø oske på hovudet denne dagen

Tyding og bruk

onsdag etter fastelavn, første dag i fasten før påske
Artikkelside

onsdag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt óðinsdagr ‘Odins dag’; etter latin dies Mercurii ‘Merkurs dag’

Tyding og bruk

tredje dag i veka;
forkorta on.
Døme
  • onsdag morgon;
  • onsdag 4. august;
  • førre onsdagen
Artikkelside

måndag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mánadagr; etter latin dies lunae ‘månedag’

Tyding og bruk

første dagen i veka;
forkorta må.
Døme
  • måndag morgon;
  • måndag 2. juli;
  • førre måndagen
Artikkelside

hundedag

substantiv hankjønn

Opphav

etter latin dies caniculares

Tyding og bruk

i bunden form fleirtal: tida frå 23. juli til 23. august, da sola står i nærleiken av hundestjerna (Sirius)
Døme
  • som vêrmerke er hundedagane framleis i allmenn bruk
Artikkelside

tysdag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt týsdagr, eigenleg ‘dag for guden Ty’; etter latin dies Martis ‘dag for guden Mars’

Tyding og bruk

andre dagen i veka;
jamfør måndag
Artikkelside

torsdag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þórsdagr; eigenleg ‘guden Tors dag’ etter latin dies Jovis ‘Jupiters dag’

Tyding og bruk

fjerde dagen i veka;
jamfør måndag
Døme
  • helgetorsdag;
  • skjærtorsdag
Artikkelside

sundag, søndag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sunnudagr; etter latin dies solis ‘soldag’

Tyding og bruk

sjuande dagen i veka;
jamfør måndag
Døme
  • sundag er helgedag;
  • arbeide sundag som måndag
Artikkelside

fredag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt frjádagr, der fre- står for namnet på gudinnene Frigg eller Frøya; etter latin dies Veneris ‘Venus’ dag’

Tyding og bruk

femte dagen i veka;
forkorta fr.
Døme
  • fredag morgon;
  • fredag den 13. er ulykkesdag;
  • førre fredagen
Artikkelside

diett 2

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomalderlatin dieta ‘dagløn, dagsreise’; opphavleg latin dies ‘dag’

Tyding og bruk

Artikkelside