Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 30 oppslagsord

harakiri

substantiv hankjønn

Opphav

av japansk hara ‘buk’ og kiri ‘skjere’

Tyding og bruk

japansk rituell sjølvmordsmetode som går ut på å skjere opp sin eigen mage

grønlandskval

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stor, svart eller mørkebrun rettkval med kvit buk og ein stor kvit flekk på underkjeven;
Balaena mysticetus

buklanding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å lande eit fly utan at landingshjula er trekte ut;
jamfør buk (4)

årbuk

substantiv hankjønn

Opphav

av gammal genitiv av å (2 og buk

Tyding og bruk

vom

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vǫmb

Tyding og bruk

  1. magesekk hos dyr;
    den fremste og største av dei fire magesekkene hos jortarar; jamfør nettmage, bladmage og løypemage
    Døme
    • vomma ligg på venstre sida i bukhola
  2. ofte nedsetjande: (stor) magesekk hos menneske;
    Døme
    • ølvom;
    • full vom gjev rak rygg
  3. noko som kvelver seg ut eller opp og liknar på ei vom (1 og 2)
    Døme
    • ei stor vom av den lause seglduken

ventrilokvist

substantiv hankjønn

Opphav

frå seinlatin av; latin venter ‘buk’ og loqui ‘snakke’

Tyding og bruk

ventral

adjektiv

Opphav

frå latin av venter ‘buk, mage’

Tyding og bruk

som gjeld eller ligg på buksida, undersida;
motsett dorsal (2

turteldue

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin turtur etter fuglelyden; jamfør norrønt turturi

Tyding og bruk

  1. lita due(art) med raudt bryst og kvit buk;
    Streptopelia turtur
  2. i overført tyding:
    • leve som to turteldueri eit idyllisk kjærleiksforhold

sølvblank, sylvblank

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • silda har sølvblank buk

røye, røyr 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt reyðr; samanheng med raud

Tyding og bruk

laksefisk med små skjel og raud buk;
Salvelinus alpinus