Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

brekkasje

substantiv hankjønn

Uttale

brekaˊsje

Opphav

av engelsk breakage, av break ‘bryte i stykker’

Betydning og bruk

skade på vare i form av brudd forårsaket av slag eller støt under transport