Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

boikott

substantiv hankjønn

Uttale

båiˊkåt

Opphav

fra engelsk; etter navnet til godsforvalteren Charles Boycott som irene i 1880 nektet å arbeide for

Betydning og bruk

brudd på (økonomisk) forbindelse med person, foretak eller stat, særlig brukt som politisk pressmiddel
Eksempel
  • gjennomføre en økonomisk boikott mot et land

boikotte

verb

Betydning og bruk

bruke boikott;
slutte å handle med, holde seg borte fra
Eksempel
  • boikotte et land;
  • boikotte et møte

eponym

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ord som er laget av navnet til en person
Eksempel
  • ordet ‘boikott’ er et eponym