Avansert søk

Nynorskordboka 21 oppslagsord

blære 2

blæra

verb

Tyding og bruk

Døme

målinga blærar

Faste uttrykk

blære seg
- danne blærer
  lefsene blæra seg
- i overført tyding: gjere seg viktig
  blære seg med rikdomen sin

blære 1

substantiv hokjønn

Opphav

av same rot som norrønt blaðra; samanheng med blåse (

Tyding og bruk

lita boble av luft eller gass i væske eller storkna masse;
luft- eller væskefylt utposing, til dømes i hud eller måling;
blemme
poseforma innretning eller organ
Døme
- blæra i fotballen
- - galleblære
  - svømmeblære
  - urinblære
i overført tyding: oppblåsen, viktig og innbilsk person
Døme
- han er ei blære

pløse 2

pløsa

verb

Faste uttrykk

pløse seg
svelle ut i posar;
blære seg (1)
lefsa skal pløse seg

pløse seg

Tyding og bruk

svelle ut i posar;

blære seg (1);

Sjå: pløse

Døme

lefsa skal pløse seg

blære seg

Tyding og bruk

Sjå: blære

danne blærer
Døme
- lefsene blæra seg
i overført tyding: gjere seg viktig
Døme
- blære seg med rikdomen sin

vesikkel

substantiv hankjønn

Opphav

latin vesicula

Tyding og bruk

særleg i anatomi: lita (luft- eller væskefylt) blære

vable

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med vabbe

Tyding og bruk

blære (, blemme

Døme

ha huda full av vabler;
vabler i målinga

urinleiar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

røyr som leier urinen frå nyre til blære

urinblære

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

blære der urinen blir samla før han blir tømd ut gjennom urinrøyret

trebole

substantiv hokjønn

Opphav

Tyding og bruk

blemme, blære i huda av gniding mot (tre)reiskapar, etter skognag og liknande;

Side 1 av 3

Resultat per side: