Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

bissel

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt beizl; beslektet med bite

Betydning og bruk

  1. del av seletøy (med munnbitt) som legges rundt hodet på hesten

munnbitt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

del av bissel (1) som hester har i munnen

skylapp

substantiv hankjønn

Opphav

av sky (3

Betydning og bruk

lærlapp som er festet til et bissel for å hindre hesten i å se til siden

Faste uttrykk

  • med skylapper
    også: trangsynt og ensidig

-sel

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt -sl, -sla

Betydning og bruk

brukt til å lage substantiv
  1. med abstrakt betydning, i ord som
    Eksempel
    • ferdsel, hørsel, vigsel
  2. med konkret betydning, i ord som
    Eksempel
    • bissel, brensel, gjødsel

bisle

verb

Opphav

norrønt beizla

Betydning og bruk

  1. legge bissel på en hest
  2. i overført betydning: holde styr på;
    tøyle