Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

beliggende

adjektiv

Uttale

beligˊgene

Opphav

av foreldet beligge

Betydning og bruk

som befinner seg
Eksempel
  • det svært sentralt beliggende hotellet;
  • Norges høyest beliggende overnattingssted;
  • et flott drivhus, beliggende på en liten høyde

beliggenhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

beligˊgenhet

Opphav

av beliggende

Betydning og bruk

sted der en bygning eller et bestemt område befinner seg, ofte med tanke på stedets karakter
Eksempel
  • sentral beliggenhet;
  • et hus med god beliggenhet;
  • hvordan er beliggenheten i forhold til stranda?
  • øyas strategiske beliggenhet

beleilig

adjektiv

Uttale

belæiˊli

Opphav

fra lavtysk ‘godt beliggende’

Betydning og bruk

som passer godt med noens planer eller interesser, særlig ved å inntreffe på et gunstig tidspunkt;
velegnet;
til forskjell fra ubeleilig
Eksempel
  • vente på et beleilig øyeblikk;
  • komme på et beleilig tidspunkt