Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

substantiv hankjønn

banketˊt

av fransk banquette ‘avsats, forhøyning’; samme opprinnelse som bankett (

parti av veibane som ligger utenfor kjørebanen, beregnet til gåbane, nødparkering og brøytet snø;

substantiv hankjønn

banketˊt

av fransk banquette ‘gangveg, fortau’; same opphav som bankett (

parti av vegbana som ligg utanfor køyrebana, til bruk som gangveg, naudparkering og brøytt snø;