Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

arving

substantiv hankjønn

Opphav

av arv

Tyding og bruk

person som arvar eller skal arve;
person som har arverett
Døme
  • arvingane trekte lodd om arvestykka;
  • vente ein arving;
  • gifte seg med ein rik arving;
  • vere arving til huset
Artikkelside

livsarving

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

arving som ættar frå arvlataren i rett nedstigande linje
Artikkelside

hereditet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk hérédité; frå latin hereditas ‘arv’, av heres ‘arving’

Tyding og bruk

det at (biologiske) eigenskapar blir overførte frå foreldre til avkom ved arv
Artikkelside

tronarving, tronerving

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

arving til ei trone (1, 2)
Artikkelside

testamentarving, testamentsarving

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

arving innsett ved testamente
Artikkelside

erving

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som arvar eller har arverett;
Døme
  • ervingen til garden
Artikkelside

einearving, eineerving

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

einaste arving
Artikkelside

arvepakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i jus: avtale mellom arvlatar og arving om at arvlataren vil vere bunden av testamentet sitt slik at dette ikkje kan endrast eller kallast attende
Artikkelside

arvtakar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • arvlatar og arvtakar
  2. i overført tyding: person som tek opp arven eller overtek embete etter nokon
    Døme
    • få ein verdig arvtakar;
    • ein opplagd arvtakar til statsministerjobben
Artikkelside

arvelott, arvlott

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. del, lott (1), av heile arven som fell på ein arving
  2. ting som går i arv
Artikkelside