Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

arrest

substantiv hankjønn

Uttale

arˊest

Opphav

gjennom lavtysk, fra gammelfransk; se arrestere

Betydning og bruk

  1. i jus: midlertidig fengsling av person eller beslaglegging av gods
    Eksempel
    • ta arrest i utestående fordringer;
    • begjære arrest
  2. militært: vaktarrest, kakebu
  3. rom til å ha arrestanter i
    Eksempel
    • sitte i arresten

meldeplikt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av melde (2

Betydning og bruk

  1. plikt til å melde fra om noe til noen
    Eksempel
    • leger har meldeplikt til barnevernet
  2. plikt til å melde seg for politiet på bestemte tidspunkter
    Eksempel
    • slippe ut av arresten mot meldeplikt

Nynorskordboka 2 oppslagsord

arrest

substantiv hankjønn

Uttale

arˊest

Opphav

gjennom lågtysk, frå gammalfransk; sjå arrestere

Tyding og bruk

  1. i jus: mellombels fengsling av ein person eller beslaglegging, konfiskering av gods
    Døme
    • ta arrest i uteståande fordringar;
    • arrest i eller på gods
  2. i militærstell: vaktarrest, kakebu
  3. rom til å ha arrestantar i
    Døme
    • sitje i arresten

meldeplikt

substantiv hokjønn

Opphav

av melde (3

Tyding og bruk

  1. plikt til å melde frå om noko til nokon
    Døme
    • legar har meldeplikt til barnevernet
  2. plikt til å melde seg for politiet på visse tidspunkt
    Døme
    • sleppe ut av arresten mot meldeplikt