Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 32 oppslagsord

arkitektur

substantiv hankjønn

Uttale

arkitektuˊr

Opphav

av latin architectura

Tyding og bruk

  1. vitskap, fag som gjeld planlegging og kunstnarleg utforming av byggverk;
    Døme
    • studere arkitektur
  2. utforming av bygning(ar);
    Døme
    • gå rundt og sjå på arkitekturen i byen
  3. i overført tyding: måte noko er sett saman på;
    oppbygging
    Døme
    • arkitekturen til solsystemet

brutalisme

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk béton brut ‘rå betong’

Tyding og bruk

stilart i arkitektur prega av store flater i betong

louis-seize-stil

substantiv hankjønn

Uttale

lu-iseˊs-

Opphav

frå fransk, etter Ludvig 16., 1754–93

Tyding og bruk

klassisistisk stil i arkitektur og interiørkunst i siste delen av 1700-talet

louis-seize

substantiv hankjønn

Uttale

lu-iseˊs

Tyding og bruk

klassisistisk stil i arkitektur og interiørkunst i siste delen av 1700-talet;

portikus, portiko

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk; frå latin porticus

Tyding og bruk

hovudinngang med overbygg bore av søyler, vanleg i hellensk og nyklassisk arkitektur;

polykromi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bruk av mange fargar til å pryde særleg arkitektur eller skulptur med;
jamfør polykrom

estetikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nylatin; frå gresk aisthetikos ‘sansande’

Tyding og bruk

lære om det vakre, særleg i kunst;
kvalitet som gleder sansane;
kunstnarisk uttrykk eller oppfatning
Døme
  • studere estetikk;
  • eit forum for estetikk og arkitektur;
  • kombinere estetikk og nytteverdi;
  • vere oppteken av estetikk og kvalitet;
  • kunstnaren har ein særeigen estetikk

nyklassisisme

substantiv hankjønn

Opphav

av ny (2

Tyding og bruk

  1. retning innan kunst og arkitektur i perioden 1770–1830 og i 1920-åra, inspirert av antikke førebilete
  2. retning i musikken på 1900-talet;

nyklassisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som høyrer til eller er typisk for nyklassisismen;
    Døme
    • nyklassisk arkitektur
  2. som høyrer til ein økonomisk teori frå slutten av 1800-talet, mellom anna kjenneteikna av ideen om tilbod og etterspurnad
    Døme
    • ein nyklassisk økonomisk politikk

modernisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. retning i kunst, litteratur, arkitektur og musikk som mellom anna ved å eksperimentere med formene legg vinn på å vere i pakt med det aller nyaste i tida
  2. liberal katolsk teologi