Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

verb

aproprieˊre

av latin ad ‘til’ og proprius ‘egen, personlig’

tilegne (1) seg, gjøre noe til sitt eget;

særlig i kunsthistorie: bruke elementer fra andres verk

substantiv hankjønn

apropriasjoˊn

fra latin; av appropriere

det å gjøre noen andres til sitt eget;

kulturell appropriasjon
det å ta noe fra en kultur og sette det inn i en annen;
oftest brukt når personer som tilhører en kulturell majoritet, tar i bruk elementer fra en kulturell minoritet