Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
3 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

åme

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med norrønt ama ‘plage’ og moderne norsk amper

Betydning og bruk

insektlarve med føtter, særlig sommerfugllarve
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

ame 2

ama

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt ama, amast; samanheng med amper

Tyding og bruk

  2. drive, skunde (på);
  3. skunde, røyne seg

Faste uttrykk

  • ame seg til
    lage seg til, terge, erte
Artikkelside

ame 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk og mellomalderlatin; frå gresk ‘vasspann’

Tyding og bruk

  1. eldre rommål: 4 anker (2, 1)
  2. stor tønne;
Artikkelside