Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 22 oppslagsord

alen 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt alin, ǫln, eigenleg ‘underarm’

Tyding og bruk

  1. gammalt lengdemål
    Døme
    • ei norsk alen = 0,6275 m

Faste uttrykk

  • alen av same stykke
    (ein eller fleire) av same slaget, ikkje betre enn resten

alen 2

adjektiv

Opphav

av al (1

Tyding og bruk

alveda, malmen
Døme
  • ein alen stokk

ale 2

ala

verb

Opphav

norrønt ala

Tyding og bruk

  1. fø (opp, fram);
    jamfør avle (2
    Døme
    • ale opp krøter;
    • ale seg til ei ny ku
  2. dyrke fram
    Døme
    • ale frukttre

Faste uttrykk

  • ale fram
    fø, dyrke eller avle fram
    • ale fram tomatar;
    • ale fram ein ny sauerase
  • ale på
    • fø på
      • denne kalven er ikkje noko å ale på
    • tenkje (ut), bryggje på;
      planleggje
      • ale på hemn
  • ale til seg
    lokke til seg

elje

elja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av ale (2

Tyding og bruk

ale, fostre (opp)
Døme
  • elje opp dyr

al 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt aðal ‘hått’; same opphav som adel

Tyding og bruk

  1. kjernen eller det beste av noko
  2. kjerneved (av fure)

ale 1

substantiv hankjønn

Uttale

eil

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

overgjæra øl (3, 1) med fruktig smak

broiler

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk broil ‘steikje (på rist)'

Tyding og bruk

  1. stor slaktekylling som er alen opp for kjøtet
  2. i overført tyding: person som er driven hardt fram for å yte noko framifrå på eit visst felt
    Døme
    • ein politisk broiler;
    • mange turnarar er reine broilerane

oppalen

adjektiv

Opphav

jamfør ale (2

Tyding og bruk

som er alen eller fostra opp
Døme
  • bukken var oppalen på garden;
  • brørne var oppalne i ein god heim

kvarte

kvarta

verb

Opphav

av kvart (1 , opphavleg ‘måle ei kvart alen med utspente fingrar’

Tyding og bruk

Døme
  • kvarte ein sykkel

kamphund

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hund som er alen fram for å slåst med andre dyr, særleg hundar