Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 1057 oppslagsord

adverb

substantiv inkjekjønn

Uttale

adverˊb

Opphav

av latin ad ‘til’ og verbum ‘ord’

Tyding og bruk

ord som oftast er underordna eit verb eller adjektiv og seier noko om grad, måte, stad eller tid
Døme
  • i ‘køyre fort’ er ‘fort’ eit adverb

brutto 2

adjektiv

Opphav

gjennom italiensk ‘rå, ureinska’, frå latin brutus; jamfør brutal

Tyding og bruk

som er utan frådrag (for emballasje, utgifter eller liknande)
Døme
  • brutto nasjonalprodukt;
  • brutto buflate er 90 m2
  • brukt som adverb:
    • sitje att med éin million brutto

Faste uttrykk

  • selje brutto for netto
    rekne ut prisen etter bruttovekta

brutal

adjektiv

Opphav

frå fransk; av latin brutus ‘tung, dum, kjenslelaus’

Tyding og bruk

(5, 4), omsynslaust hard
Døme
  • brutal framferd
  • brukt som adverb:
    • handle brutalt

brydd

adjektiv

Opphav

av bry (2

Tyding og bruk

handfallen, ille ved
Døme
  • sjå forundra og brydd ut
  • brukt som adverb:
    • han smilte brydd

brukbar

adjektiv

Opphav

jamfør -bar

Tyding og bruk

  1. som kan brukast;
    Døme
    • fullt brukbart utstyr
  2. Døme
    • ein brukbar innsats
    • brukt som adverb:
      • fungere brukbart

brennande

adjektiv

Opphav

av brenne (1

Tyding og bruk

  1. som brenn
    Døme
    • eit brennande hus;
    • ein brennande fakkel;
    • under Spanias brennande sol
    • brukt som adverb:
      • brennande varm kaffi;
      • det var brennande heitt ute
  2. prega av sterke kjensler;
    intens
    Døme
    • brennande lyst;
    • brennande interesse;
    • ho hadde eit brennande ynske;
    • sjå på nokon med eit brennande blikk;
    • ha eit brennande hjarte for alle som lid
    • brukt som adverb:
      • vere brennande harm;
      • han var brennande oppteken av filosofi
  3. særs viktig;
    maktpåliggjande, presserande
    Døme
    • eit brennande spørsmål;
    • ta opp ei brennande sak
    • brukt som adverb:
      • saka er framleis brennande aktuell
  4. brukt forsterkande: svært stor, sterk
    Døme
    • i ein brennande fart
    • brukt som adverb: særs, svært, veldig;
      jamfør brenn- (2)
      • han fór brennande fort ut døra

brillefin

adjektiv

Tyding og bruk

særs fin;
glimrande
Døme
  • ei brillefin framføring
  • brukt som adverb:
    • dei song brillefint

brennkvikk

adjektiv

Tyding og bruk

umåteleg kvikk (1);
jamfør brenn- (2)
Døme
  • ein brennkvikk angrepsspelar
  • brukt som adverb:
    • dei treng hjelp, og det litt brennkvikt

brennfort

adjektiv

Tyding og bruk

svært snøgg;
jamfør brenn- (2)
Døme
  • brennforte trommeslag
  • brukt som adverb:
    • renne brennfort;
    • han tok brennfort handa til seg

oppom

preposisjon

Tyding og bruk

(som snarast) opp eller oppe hos, opp ved, opp på;
Døme
  • gå oppom kontoret
  • brukt som adverb:
    • stikke oppom ein tur