Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

smeik

substantiv hankjønn

Opphav

Betydning og bruk

kjælende klapp, kjærtegn

Nynorskordboka 1 oppslagsord

smeikje, smeike

smeikja, smeika

verb

Opphav

kanskje lågtysk smeken, eigenleg ‘stryke’

Tyding og bruk

kjæle med, klappe, stryke;
kysse
gje altfor stor eller ufortent ros enda ein veit betre;
gjere seg gild og tillokkande for å tekkjast einkvan
Døme
- smeike og sleikje