Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 2 oppslagsord

slætte

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

av slått (1

Tyding og bruk

  1. slått (1, 1) (som kan gjerast unna på ei viss tid);
    slåtte
  2. grasmark, engstykke der dei slår gras;
    slåtte

slått 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sláttr; av slå (2

Tyding og bruk

  1. det å slå gras
    Døme
    • drive med slåtten
  2. tid da høyonna går føre seg
    Døme
    • det var midt i slåtten
  3. gras som skal slåast eller er slått
    Døme
    • ljåslått;
    • skrapslått